Har du et bilde? Identifiser steiner umiddelbart med Rockby-appen
Åpne appenBeskrivelse
Fossiliserte muslingskall er restene av toskallede bløtdyr (Bivalvia) som har blitt bevart i jordens skorpe. De kjennetegnes av et skall som består av to symmetriske eller asymmetriske klaffer (ventiler) som er hengslet sammen. Størrelsen varierer fra millimeter til over en meter. Bevaringsgraden kan variere fra intakte skall til fragmenter, avstøpninger eller avtrykk. Fargen og teksturen avhenger av den mineralogiske sammensetningen av fossilet og den omkringliggende bergarten.
Hvordan identifisere
- Farge
- Varierer sterkt avhengig av mineralisering og matrisbergart. Kan være hvit, grå, brun, svart, rødlig, gulaktig. Ofte lysere enn den omkringliggende bergarten.
- Glans
- Matt til glassaktig, avhengig av mineralisering. Kalsitt- og aragonitt-bevarte skall kan ha en perlemorsglans hvis de er godt bevart.
- Tekstur
- Kan være glatt, ribbet, konsentrisk ringet eller ha andre overflatestrukturer som reflekterer den originale skallmorfologien. Føles ofte hardere enn den omkringliggende sedimentære bergarten.
- Krystallform
- Ikke en krystallform i mineralogisk forstand, men bevarer den opprinnelige skallformen til muslingen. Kan vise vekstlinjer, ribber, og hengselstrukturer.
- Spaltbarhet
- Ikke relevant for selve fossilet som en helhet, men mineralene som utgjør fossilet (f.eks. kalsitt) vil ha sin karakteristiske spaltning (f.eks. romboedrisk for kalsitt).
- Geologisk miljø
- Marine sedimentære bergarter som kalkstein, skifer, sandstein og konglomerat. Finnes også i ferskvanns- og brakkvannsforekomster.
Nøkkelfakta
- Hardhet: Variabel, avhengig av mineralisering. Kalsitt (3 på Mohs skala), Pyrit (6-6.5), Silika (7). Originale skall er ca. 3-4.
- Egenvekt: Variabel, avhengig av mineralisering. Kalsitt (2.71), Pyrit (4.95-5.10), Silika (2.65).
- Krystallsystem: Ikke en krystall i seg selv. Mineralene som utgjør fossilet kan ha krystallstruktur (f.eks. trigonal for kalsitt, ortorombisk for aragonitt).
- Farge: Variabel, avhengig av mineralisering og matrisbergart.
- Glans: Matt til glassaktig, perlemorsglans mulig.
- Gjennomsiktighet: Opaque til gjennomskinnelig, avhengig av mineralisering og bevaring.
- Brudd: Ujevn til konkoidal, avhengig av mineralisering.
- Spaltbarhet: Ikke relevant for fossilet som helhet. Mineralene kan ha spaltning (f.eks. romboedrisk for kalsitt).
- Sammensetning: Primært kalsiumkarbonat (CaCO3) i form av kalsitt eller aragonitt, men kan også være erstattet av silika (SiO2), pyritt (FeS2), eller andre mineraler.
Rask sjekk
- Farge: Variabel (hvit, grå, brun, svart, rødlig, gulaktig)
- Glans: Matt til glassaktig, perlemorsglans mulig
- Strekfarge: Hvit (for kalsitt/aragonitt-baserte skall)
Fysiske egenskaper
- Krystallhabitus: Bevarer den opprinnelige skallmorfologien til muslingen; ikke en krystallhabitus i mineralogisk forstand.
- Spaltbarhetstype: Ikke relevant for fossilet som helhet. Mineralene kan ha spaltning (f.eks. perfekt romboedrisk for kalsitt).
- Bruddtype: Ujevn til konkoidal, avhengig av mineralisering og bevaring.
- Seighet: Sprø.
- Glanstype: Matt, glassaktig, perlemorsaktig.
Dannelse
Fossiliserte muslingskall dannes når muslinger dør og deres skall begraves raskt i sedimenter (som sand, silt eller leire) før de brytes ned. Over tid, under trykk og temperatur, blir sedimentene til sedimentære bergarter, og skallene kan enten bevares som originale skall (mindre vanlig), eller mer vanlig, mineraliseres gjennom prosesser som permineralisering, erstatning (f.eks. med kalsitt, pyritt, silika) eller danne avstøpninger og avtrykk. Den vanligste mineraliseringen er med kalsiumkarbonat (kalsitt eller aragonitt), som er hovedbestanddelen i de originale skallene.
Bruksområde
Fossiliserte muslingskall er av stor vitenskapelig betydning for paleontologer og geologer. De brukes til biostratigrafi (datering av bergarter), paleoøkologiske studier (rekonstruksjon av tidligere miljøer), og evolusjonsstudier. For samlere er de populære på grunn av sin estetiske verdi og historiske betydning. Kommersielt kan de finnes i dekorative gjenstander eller som en del av bygningsmaterialer (f.eks. kalkstein rik på fossiler).
Aldersfordeling
Fra Kambrium (ca. 541 millioner år siden) til i dag, med stor utbredelse fra Ordovicium og spesielt rikelig fra Mesozoikum og Kenozoikum.
Hvor du finner den
Jurassic Coast, England
Verdensarvsted kjent for rike forekomster av marine fossiler, inkludert mange muslingskall fra Jura- og Kritt-perioden.
Solnhofen, Tyskland
Berømt for sine finkornede kalksteiner fra Sen Jura, som har bevart eksepsjonelt detaljerte fossiler, inkludert muslinger.
Marokko
Mange områder, spesielt i Atlasfjellene, er rike på fossiler fra Paleozoikum og Mesozoikum, inkludert store mengder muslingskall.
USA (spesielt Texas, Florida, Midtvesten)
Store områder med sedimentære bergarter fra Paleozoikum, Mesozoikum og Kenozoikum inneholder rike forekomster av muslingskall, spesielt i kystnære og grunne marine avsetninger.
Norge (Oslofeltet)
Paleozoiske sedimentære bergarter i Oslofeltet inneholder fossiler fra Ordovicium og Silur, inkludert muslinger, selv om brachiopoder er mer dominerende.
Tips for å finne
Søk i sedimentære bergarter
Fossiliserte muslingskall finnes nesten utelukkende i sedimentære bergarter. Se etter kalkstein, skifer, sandstein og konglomerat.
Undersøk forvitrede overflater
Fossiler er ofte mer synlige på forvitrede overflater der den omkringliggende bergarten har erodert bort, eller der fossilet har en annen farge eller tekstur.
Søk i eldre marine avsetninger
Muslinger har en lang geologisk historie. Eldre marine avsetninger fra Paleozoikum, Mesozoikum og Kenozoikum er gode steder å lete.
Bruk geologiske kart
Geologiske kart kan vise områder med sedimentære bergarter av riktig alder og type som er kjent for å inneholde fossiler.
Sjekk veiskjæringer og steinbrudd
Disse stedene eksponerer ofte ferske bergarter og kan være gode steder å finne fossiler.
Lignende bergarter
Fossiliserte brachiopoder
Brachiopoda (fossil)
Også kjent som: Armfotinger
Fossiliserte gastropoder
Gastropoda (fossil)
Også kjent som: Snegler
Fossiliserte ammonitter
Ammonoidea (fossil)
Også kjent som: Ammonoid
Vitenskapelig klassifisering
- Mineralklasse
- Ikke en mineral, men et fossil. De bevarende mineralene tilhører karbonater, silikater, sulfider, etc.
- Gruppe
- Fossil (biogenisk materiale)
- Krystallsystem
- Ikke relevant for fossilet som helhet. Mineralene kan ha krystallstruktur (f.eks. trigonal for kalsitt).
- Kjemisk formel
- Variabel, avhengig av mineralisering. Primært CaCO3 (kalsitt/aragonitt), men kan også være SiO2, FeS2, etc.
- Sammensetning
- Organisk materiale erstattet eller bevart av mineraler, hovedsakelig kalsiumkarbonat, men også silika, pyritt, eller andre diagenetiske mineraler.
Utforsk Fossiliserte muslingskall
Identifiser steiner hvor som helst
Gratis på iOS, Android og web. Bildeidentifisering, full database og din personlige samling.