Slik identifiserer du Konkresjon i skifer

For å identifisere Konkresjon i skifer (Shale with concretion) korrekt, sjekk hvert av disse trekkene i rekkefølge. Mange bergarter og mineraler ligner på hverandre, så krysshenvis flere egenskaper før du bestemmer deg.

Trinnvis identifisering

1. 1

   Farge

   Helhetsfarge og eventuell sonering eller bånding

   Varierer sterkt avhengig av mineralinnholdet i konkresjonen. Karbonatkonkresjoner er ofte grå, brun, gulbrun eller svart. Pyritkonkresjoner er metallisk gule til svarte. Silikakonkresjoner (chert) kan være grå, hvit, svart, rødbrun. Den omkringliggende skiferen er typisk mørkegrå til svart, men kan også være grønn, rød eller brun.

2. 2

   Glans

   Hvordan overflaten reflekterer lys: metallisk, glassaktig, matt

   Varierer med mineralinnholdet. Karbonatkonkresjoner kan ha en matt til glassaktig glans. Pyritkonkresjoner har en metallisk glans. Silikakonkresjoner har en voksaktig til glassaktig glans. Skiferen har vanligvis en matt til jordaktig glans.

3. 3

   Tekstur

   Kornstørrelse og overflatefølelse: grovkornet, finkornet, glassaktig

   Konkresjonen er typisk finkornet til mikrokrystallinsk, og mye hardere og mer kompakt enn den omkringliggende skiferen. Skiferen er finkornet, laminert og spalter lett langs lagflatene (fissilitet).

4. 4

   Krystallform

   Formen på synlige krystaller eller krystallflater

   Individuelle krystaller er sjelden synlige med det blotte øye i konkresjonen, men den kan ha en massiv, kryptokrystallinsk eller mikrokrystallinsk struktur. Konkresjonens ytre form er ofte sfærisk, ellipsoidal, diskoidal eller uregelmessig. Skiferen består av platy leirmineraler.

5. 5

   Spaltbarhet

   Hvordan den brekker: flate spalteplan eller uregelmessig brudd

   Konkresjoner av karbonater kan vise romboedrisk spalting hvis krystallene er store nok. Pyritkonkresjoner har ingen spalting. Silikakonkresjoner har ingen spalting, men konkoidal brudd. Skiferen har utmerket spalting (fissilitet) parallelt med lagdelingen.

6. 6

   Geologisk miljø

   Bergartsformasjonen og miljøet der den forekommer

   Dannes i finkornede sedimentære bergarter som skifer, leirstein og siltstein, ofte i marine miljøer med lav oksygenkonsentrasjon, men kan også finnes i ferskvannsmiljøer. De er vanlige i sedimentære bassenger hvor diagenetiske prosesser har funnet sted.

Nøkkelfakta

Hardhet

Variabel, fra 3 (kalsitt) til 7 (kvarts) på Mohs skala for konkresjonen. Skiferen er mye mykere, typisk 2.5-3.

Egenvekt

Variabel, fra 2.6 (kalsitt) til 5.0 (pyritt) for konkresjonen. Skiferen er typisk 2.6-2.8.

Krystallsystem

Variabel, avhengig av det dominerende mineralet i konkresjonen (f.eks. trigonal for kalsitt, isometrisk for pyritt, ingen for chert).

Farge

Variabel, ofte grå, brun, gulbrun, svart, rødbrun, eller metallisk gul.

Glans

Variabel, kan være matt, glassaktig, voksaktig eller metallisk.

Gjennomsiktighet

Opaque til gjennomskinnelig for konkresjonen. Skiferen er opak.

Brudd

Variabel, kan være ujevn, sprø, konkoidal (for silika) eller subkonkoidal.

Spaltbarhet

Variabel, avhengig av mineralinnhold (f.eks. perfekt romboedrisk for kalsitt, ingen for pyritt og chert).

Sammensetning

Hovedsakelig karbonater (CaCO3, CaMg(CO3)2, FeCO3), silika (SiO2) eller jernsulfider (FeS2). Den omkringliggende skiferen består primært av leirmineraler (f.eks. illitt, kaolinitt, smektitt) og kvarts.

Fysiske egenskaper

• Krystallhabitus: Massiv, kryptokrystallinsk, mikrokrystallinsk, ofte med en sfærisk, ellipsoidal eller uregelmessig ytre form.
• Spaltbarhetstype: Variabel, avhengig av mineralinnhold. Kalsitt: perfekt romboedrisk. Pyrit/Chert: ingen.
• Bruddtype: Ujevn, sprø, konkoidal (chert) eller subkonkoidal.
• Seighet: Sprø.
• Glanstype: Variabel: matt, glassaktig, voksaktig, metallisk.

Utforsk Konkresjon i skifer